Saras blogg

Nå lever vi det gode liv i Kambodsja, dere!
Livet er hæææærlig!
 

 
Halloooo :-)

..Men selve turen startet ikke akkurat noe bra.
Det var INGENTING som gikk som det skulle,
alt som kunne gå galt, gikk galt.
Det var så mye at jeg tror jeg har glemt (les: fortrengt) halvparten.
Vi skulle jo ta fly grytidlig fra Bergen til Amsterdam,
og ha en del døtid på flyplassen der før det gikk videre til Kina, og så til Kambodsja.
Sånn gikk det ikke. Vi satt i flyet i en halvtime, så måtte alle av igjen pga. tekniske problemer.
Etter det sto vi lenge i kø, og fikk til slutt nye billetter til Stavanger,
og så fra Stavanger til Amsterdam. Vi måtte løpe for å rekke det,
og den unge gutten i skranken rev bare av bagasjetaggene, og satt på til Stavanger.
Flyet ble litt forsinket, så da vi kom til Stavanger hadde vi også utrolig dårlig tid,
og løpte rundt der for å finne bagasjen. Den skulle visst bli sendt videre til Amsterdam,
men ikke videre til Kina. Og nå hadde jo klokken blitt såpass mye at vi ikke hadde sjangs til å rekke å hente bagasjen der, da vi skulle boarde neste fly akkurat da vi landet med forrige fly.
Vi møtte en veldig hyggelig jente der, som løpte ut på banen for å tagge om bagasjen,
men hun tagget to feil. Så det ble mye frem og tilbake, og dette flyet ble også litt forsinket.

Etter utrolig mye styr trodde vi at alt endelig var i orden,
og vi var klar for å løpe til gaten vår i Amsterdam da vi landet.
Der ble vi møtt av sperringer, og ble eskortert av militærpoliti til helt motsatt ende av flyplassen.
Vi ble satt bak en sperring med femti tusen andre passasjerer,
og ingen ante hva som skjedde. Vi leste på nettavis på mobilen at det var en mann på et toalett som hadde komt med en bombetrussel, og at bombeeksperter var på vei.
Ganske absurd situasjon!
Dette var ca. kl 12, og det sto at han ble tatt kl 13. Vi ble holdt inne i sperringene til 16.30,
og flyet vårt var selvfølgelig akkurat det siste som hadde fått lov til å ta av,
så alle andre fly sto å ventet på passasjerer utenom vårt

Med femti tusen andre passasjerer var det bare å finne seg en rett kø,
og stille seg i den. KLM (som vi flydde med), ville ikke ta på seg mye ansvar.
Vi diskuterte med de i 2,5 timer, og prøvde å forklare at det var forsinkelsene som hadde gjort til at vi mistet vårt fly, og ikke bombetrusselen som de ikke hadde ansvar for.
De ville sende oss på et annet fly til Kina, uten bagasje, og uten nytt fly til Kambodsja.
De løy også opp til flere ganger ang. bagasjen vår, at de visste hvor den var.
Til slutt gikk de med på å booke oss på en annen flyreise,
men da kunne vi ikke få bagasjen vår siden det var kaos på flyplassen.
Vi måtte søke om tapt bagasje før vi kunne få den igjen,
og det hadde jo vi kanskje fått den til vi reiste hjem igjen. Ikke aktuelt.
Neste dag skulle de ha fått system igjen, og da var vi garantert å få den,
så vi gikk med på å vente en dag med å reise videre.
Vi bodde i sikkersonen på flyplassen i 2 dager nesten!
Følte oss rimelig ekle uten noe klesskift osv..

Neste dag tok vi fly til Malaysia, Kuala Lumpur, og videre til Phnom Penh.
Da vi kom på flyplassen dukket selvføgelig ikke noen av våres kofferter opp.
Så plutselig ser vi alle står i et lite hjørne på flyplassen, for en LYKKE!
Det viste seg at de hadde komt med den alternative ruten, via Bankok,
som KLM hadde tilbudt oss den første kvelden.
Som vi hadde takket nei til fordi bagasjen ikke ville bli med?! Vi ble jo aldri booket på en gang,
og bagasje flyr aldri uten sin eier av sikkerhetsmessige grunner.
Skjønner virkelig ikke hva i all verden de styrer på med..
Vi spurte jo til og med dagen vi reiste om de kunne sjekke om den var med på det nye flyet,
og de løy og sa at ja, det var den.
Ville vel bare bli kvitt oss og skyve problemet videre til noen andre.

Vi var uansett overlykkelige over å endelig være fremme,
og ha all bagasje (siden det ikke akkurat går an å handle stort her).
Så selv om det pøsregnet og tordnet nye sinnsykt de tre første dagene
har vi koset oss mye så langt.
(Selv om lynet slo ned rett ved siden av oss,
og at personalet sier at sånt vær ikke er vanlig på denne tiden).
Vi bor trossalt på et FANTASTISK hotell, med spa, god mat, serviceinnstilte personale,
og ja, alt en kan drømme om.. Det er som paradis her. Glem Zanzibar!!

Nå har finværet komt også, så vi skal nyte den siste uken til det fulle,
og prøve å glemme at vi egentlig skulle ha to solrike uker.

Uflaks, vi?
Tja.. Men det er fort glemt på denne plassen!